Skip to content

Er du en supersmaker?

Førstkommende helg er det matfestival i Oslo, neste uke i Tromsø. Festivaler for deg som lurer på hva som rører seg innen norsk mat, er opptatt av gode smaksopplevelser, lokal mat og unike produkter. Mye spennende som skjer for barna våre også. Det kan være lurt å inspirere barna til å like sunn og god mat, laget av skikkelige råvarer!

Les hva Annette Aasheim i A-magasinet skriver om barn og smaksanser:

Maten smaker ikke likt for alle.

Spruter barna ketchup på det meste?Liker de ikke brokkoli? Rynker de på nesen av mørk sjokolade? De er ikke nødvendigvis sære av den grunn.

Matvaner er arvelige, mye er bestemt fra fødselen av. Fra naturens side er vi utrustet med et visst antall smaksløker på tungen. Har man, som voksen, veldig mange av dem, er man en såkalt “supersmaker”. Da kan man ha over dobbelt så mange smaksløker som en vanlig “smaker”, og opplever for eksempel smaken av kaffe som ekstra bitter.

SØTT OG SALT. Eirik Hvattum, Petter Amundstad og Guro Høsteland Sundby skal smake seg gjennom de fem grunnsmakene søtt, salt, surt, bittert og umami. På matforsk­ningsinstituttet Nofima på Ås skal man nå forske på hvilke mekanismer som avgjør hva man liker og ikke.

 
Søtt og salt. Eirik Hvattum, Petter Amundstad og Guro Høsteland Sundby skal smake seg gjennom de fem grunnsmakene søtt, salt, surt, bittert og umami. På matforsk­ningsinstituttet Nofima på Ås skal man nå forske på hvilke mekanismer som avgjør hva man liker og ikke.

Grunnsmakene

På matforskningsinstituttet Nofima på Ås utenfor Oslo sitter tre spente barn. Foran dem står fem plastglass med flytende innhold. De aner ingenting om hva det kommer til å smake. Det vet forsker ved instituttet Valérie Lengard Almli. Barna skal drikke seg gjennom de fem grunnsmakene: søtt, salt, surt, bittert og umami. Almli kan på forhånd si noe om hvordan barna kommer til å reagere – vi er nemlig født til å like to helt spesielle smaker.

Ingen smakssoner

Men først må det ryddes opp i en misforståelse. Om du trodde at tungen var inndelt i smakssoner, tar du feil. At søtt er noe som kjennes på tungespissen og at de bitre smakene kjennes helt bakerst, er bare en myte.

Overalt på tungen kan man kjenne alle de fem grunnsmakene. Dette fant forskerne ut for mer enn 40 år siden, men teorien om smakssoner eksisterer fremdeles. Illust­rasjoner med soneinndelinger har i flere år stått på trykk i lærebøker og i medisinske leksika. Nå lever de videre på internett.

 

 

- Det tar lang tid å bli kvitt disse bildene, sukker Almli.

-  Deler av tungen kan være mer eller mindre sensitive for smak, men all forskning viser at vi kjenner alle smaker overalt på tungen, også i ganen.

Smakskole

Eirik, Guro og Petter tar en slurk av det første glasset. De smiler bredt. Eirik er snarrådig og ber om et glass til av den søte væsken.

Vi er alle født med en forkjærlighet for søte smaker. Vi liker også salt mat. Surt og bittert er det verre med. Mange giftstoffer smaker bittert, av den grunn er dette en smak vi naturlig vil mislike. Når turen kommer til disse glassene, begynner de tre å rynke på nesen.

Forskere vet mye om hva barn foretrekker, men ikke nok. Almli leder nå et større forskningsprosjekt som skal finne ut hva som avgjør at barn spiser som de gjør. Håpet er å finne mekanismer som påvirker smaksutviklingen, for dermed å kunne påvirke forbruket av sunn mat.

Samtidig har flere kokker, med Arne Brimi i spissen, tatt initiativ til den landsomfattende aksjonen Norsk Smaks­skule. Sammen med matforskningsinstituttet på Ås øns­ker de å fortelle hvor viktig det er å gi barn mange smaksreferanser, og det så tidlig som mulig.

 

Supersmaker og vanlig smaker

Hos Nofima deler de mennesker inn i tre kategorier: Supersmakere, smakere og ikke-smakere.

Når man spiser, vil smaksløkene sende signaler til hjernen. For en supersmaker, som har mange smaksløker, vil selv svake smaker oppleves veldig intense. Øl, kaffe, kål og selleri smaker ekstra bittert. De reagerer ofte på fett, og chili.

Smakere har det enklere. Nesten halvparten av oss tilhører denne gruppen.

–  For ikke-smakere er det enklere å ha et variert kosthold. De takler lett veldig søte desserter, og bitre smaker oppleves ikke så intense, sier Almli.

Ikke-smakere kjennetegnes ved at de ofte griper til saltbøssen eller ketchupflasken for å tilsette mer smak. Mye smaker likt for denne gruppen.

- Hvordan vet man hvilken kategori man tilhører?

–  Ved å telle antallet smakspapiller på tungen. Det kan man gjøre ved å bruke en blåfarge, enten konditorfarge, blått sukkerspinn eller godteri. Når tungen dekkes av den blå fargen, vil prikkene, de såkalte smakspapillene, forbli rosa. Supersmakere har et veldig tett nettverk av smakspapiller på tungen, over 400 pr. kvadratcentimeter.

 

 Eksponering

Det å være supersmaker er likevel ingen unnskyldning.

- Én ting er å kjenne at smaken er intens, noe helt annet er det å si at man liker noe eller ikke, påpeker Almli.

Selv en vanlig smaker vil ikke like kaffe første gang. Nøkkelen til å lære seg å like mat er eksponering. Dette har forskere sett i forsøkslaboratorier verden over. Noen må prøve ting 20 ganger, andre bare syv før de venner seg til smaken.

- I snitt bruker man 15 ganger på å venne seg til en ny, fremmed smak. Når barn sier at de ikke liker noe, handler det bare om å servere det samme flere ganger, påstår Almli.

Er det virkelig så enkelt? Ja, mener hun. Det handler bare om å bli bedre kjent og mer familiær med de ulike matvarene.

- Barn liker det de kjenner og spiser det de liker, understreker hun.

 Øvelse gjør mester

På et annet kontor hos Nofima sitter tidligere forskningsdirektør Einar Risvik. Når seniorforskeren holder foredrag, pleier han å starte med å gi deltagerne noe å tygge på, bokstavelig talt – nemlig en gulrot. Deretter ber han dem beskrive smaken. Søt? Skarp, kanskje? Bitter?

De mer trente svarer jordaktig. De beskriver tyggemotstanden. Snakker om parafinsmak.

- Øvelsen er en øyeåpner for mange, påpeker Risvik.

Han mener vi her i Norge ikke er flinke, og langtfra bevisste, til å beskrive opplevelsen av mat med ord. Å bruke sansene og trene på å oppfatte nyanser er intellektuelt stimulerende, mener han.

- Trening gjør mester, også når det gjelder å utnytte den informasjonen som kommer via sansene.

En av de viktigste tingene man kan gjøre for å lære barn til å like mat, er å hjelpe dem til å beskrive hva de spiser, mener han. Ikke snakke om hva de misliker, men heller spørre: Hvorfor er det vondt? Kanskje fordi det er bløtt? Klissete? Varmt? Hvordan er teksturen? Gulrot-øvelsen er velegnet. Prøv også med kanel. Putt en skje kanel i munnen mens du holder for nesen, og kjenn etter hva det smaker. Riktig svar er: ingenting. Kanel har kun lukt, ingen smak. Holder man for nesen, vil mel og kanel smake akkurat det samme.

Nettopp dette ønsker de å lære skoleelever gjennom Norsk Smaksskule.

Bli kjent

Til forskerne på Ås nytter det altså ikke å si «liker ikke». Selv surt og bittert er noe vi kan lære oss å like.

- Er det mulig å lære seg å like det meste?

–  Det trenger ikke være et mål, men det å ikke like ting kan bli et problem om det går ut over ernæringen. Sosialt kan det jo også være en fordel å like litt forskjellige ting. Det viktigste er at man har et variert kosthold, sier Valérie Lengard Almli.

Les resten av artikkelen i A-Magasinet

 

(FOTO: Tom A. Kolstad)


One Comment Post a comment
  1. Hei

    October 11, 2014

Leave a Reply

You may use basic HTML in your comments. Your email address will not be published.

Subscribe to this comment feed via RSS