Skip to content

Testaccio – litt annerledes Roma

Vil dere se noe mer enn gamle Romerske bygninger og ruiner, kan dere besøke bydelen Testaccio, beliggende litt utenfor det historiske sentrum. Et ”up and coming” område, der muséet for samtidskunst – MACRO – har flyttet inn i hallene ved det nedlagte slakteriet. Vi hadde nok ikke reist hit, om ikke det var for at vi ble med norske kunstnere bosatt i Roma. Det er absolutt et sjarmerende og litt rufsete område, med et snev av gamle Grünerløkka/Christiania/festivaler.

Ved inngangen til Macro, ble vi møtt av et gigastisk tårn av bambus. De tøffeste kan klatre til toppen …

Vi står ved den dekorerte inngangen til Macro og betrakter “Monte dei Cocci”, den grønne åsen i hjertet av Testaccio. Det er et kunstig fjell, bygget av knuste potteskår fra svunnen tid. I romertiden da handelsvarer ble fraktet med båt og før konteinernes tid, brukte man kjeramikkpotter til oppbevaring av det meste. Ganske ofte knuste disse og etter hvert ble det nødvendig med en organisert søppelplasering. Gjennom århundrer har vegetasjonen lagt seg over komposthaugen som et grønt teppe.

Muséet for samtidskunst har valgt å beholde det rustne skinnesystemet for frakting av slakt, som både gir bygningene et historisk, men også litt rått preg.

Våre kunstnervenner reiser ofte til Macro, hvor man kan treffe andre kunstnere, spise god mat, gjerne ha med en piknik kurv og slappe av på gresset. Det er svært barnevennlig med store gressplener, oversiktlig og inngjerdet, med mange potensielle lekekamerater i nær omkrets. Dessuten er det mindre turister og for en sliten barnefamilie kan det bli et kjærkomment pusterom.

I bakgrunnen er markedsteltene der man får kjøpt alt fra strikkede grytekluter, til den beste parmesanosten i Italia. De kommer fra hele landet for å selge sine varer her.

Restauranten serverer god italiensk mat og man kan velge å spise innendørs eller ute. Betjeningen er serviceminded og barn er hjertelig velkommen – som i grunn betyr ganske mye når man reiser med barn.

Restauranten sett fra utsiden – “potteskåråsen” i bakgrunnen.

Våre to gutter var her med farfar da de var 9 og 11 år og mye positivt har blitt fortalt fra den reisen. Særlig likte de historien om potteskårene, de fikk fortalt på rusleturen rundt åsen. Det ligger også mange bra spisesteder langs den ruten.

Her er god stemning, rar kunst og mye å snakke om. Ofte er det levende musikk eller andre ting som skjer – litt “performing art” hvis man er heldig.

Det er et artig og annerledes sted som appellerer til mange foreldre, men kanskje ikke alle. Jeg tror allikevel dette passer for de fleste barn i alle aldre. Det er en lykke å finne slike steder om man reiser med to- og treåringer. De vil vanligvis ikke sitte stille på en restaurantstol særlig lenge. Foreldre kan slappe litt av, mens ungene ruller i gresset. Tror også det faller i smak hos tenåringen. Det er mye rart å se på og definitivt et litt kult sted.

Er det noen som har vært her med barn?

 

(foto: Mette Skaland)

No comments yet

Leave a Reply

You may use basic HTML in your comments. Your email address will not be published.

Subscribe to this comment feed via RSS